Snikkattifisering

Jeg har aldri vært spesielt glad i katter. Men min bedre halvdel er glad i katter. Oi, oi, oi hun er glad i katter. Ofte ville hun heller hatt en katt enn meg. Nettopp derfor har det vært en gradvis snikkattifisering av mitt sinn over flere år. Det kan oppsummeres slik:

År 1:

– Hadde vært koselig med katt en gang da?

– Katt? Aldri i livet. Har aldri likt katter. Kan ikke stole på dem. Dessuten er jeg allergisk.

År 2:

– En dag når hun blir større må hun få seg et husdyr. Kanskje en katt?

– Katt? Hva med hund? Jeg ELSKER hunder. Dessuten er jeg allergisk mot katter.

År 3:

– Katten til mamma og pappa elsker deg. Se så kosete den er da.

– Det er bare fordi jeg ikke vil ta på den. Hvor ligger Zyrtec’en?

År 4:

– Vi skal passe katten til Maria i ferien. Så vi må dra og mate og vanne den. Kanskje du vil gjøre det en av dagene?

– Katt? Hvordan ser den ut. Jeg er allergisk.

År 5:

– Nå har jeg fått ordnet besøkshjem for Sibirkatt slik at vi kan dra dit for å se om du reagerer. Tenk så fantastisk at det finnes katter man ikke blir allergisk av!

– Sibirkatt? Hvor mye koster det?

November 2016 – nådestøtet:

– Nå har jeg fått ordnet slik at vi kan hente Sibirkatten vår om noen uker. Han heter Birk! Tenk så glade de blir!

– Eh, ok. Er det julegave til oss alle i år det da?

Heldigvis ble jeg forsikret om at katten var en skikkelig kosekatt. I tillegg til at det generelt sett er så genialt med katt fordi de ikke krever noe. Er nesten så det ikke er noe forskjell på å ha katt eller ikke. Klarer seg sjøl lissom. Ute og fanger mus hele dagen før de kryper forsiktig opp i sofakroken for litt kos på kvelden.

KOSELIG!

Det med liten skrift….

Men jeg hadde glemt å lese det med liten skrift. For dagen etter jeg hadde signert Sibiravtalen var jeg i familieselskap og kom i prat med en som vet et og annet om katter. Det første han sa var:

– Si ha det til møblene!

– Hæ?

– Ja, og gardinene. Si ha det til dem – hasta la vista.

– Du mener katten kommer til å ødelegge dem?

– De er helt gærne. Klorer det opp i fillebiter.

– Men det er en kosekatt. Og vi skal ha et sånt lite klorestativ.

– Lite klorestativ? Det finnes ikke noe lite klorestativ. De er gigantiske.

Omtrent samtidig tikker det inn følgende melding;

img_4121

Den travleste…?

Alltid i farta…?

Eh… Javel?

Så kommer det flere bilder…

Bare en katt

Barna klarer ikke vente til han kommer. Selv tenker jeg det ikke er noen grunn til begeistring. Det er jo bare en katt? He he… Se på han. En skikkelelig nysgjerrigper. Saklig!

Nå kom jeg til å tenke på at han må reise fra mammaen sin og alle søskenene. Det er jo bare sånn det er det, ikke noe å henge seg oppi. Kan jo ikke være med mammaen sin hele livet, vel? Kun praktiske detaljer. Snufs. He he.

Nei, sitter du her enda og leser? Fikk noe på øyet her. Sa jeg ikke at jeg var allergisk? Er… jo … ikke … snufs … noe .. å… ta sånn på vei….for, vel?

Det er jo bare en katt…?

img_4128-1

1 response to Snikkattifisering

  1. Ulrik og Caro says:

    Søtt innlegg! Vi gleder oss til å bli kjent med Birk! 🐱

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s