Karate kids

Året må ha vært 1988 og jeg var på overnattingsbesøk hos farmor og farfar. Lørdag morgen klokken syv spratt jeg som vanlig opp for å få med meg barndommens beste rituale – Fun Factory på Sky Channel. He-Man, Transformers, Inspector Gadget, M.A.S.K og bare nevn én tegnefilmperle fra åttitallet så gikk den der. Da Fun Factory var ferdig gikk jeg vanligvis over til Olsenbanden tar gull på VHS, men denne dagen oppdaget jeg en ny VHS. Karate Kid. Det var fetterene mine som hadde glemt den igjen. Jeg satte den i videospilleren…

En mor og sønn som strever

Tenåringen Daniel flytter til California med moren sin som ønsker en ny start, men Daniel sliter med å finne seg til rette på det nye stedet. Han forelsker seg i den mest populære jenta og havner da i bråk med de rike ungdommene som også kan karate og gir han juling.

How about you hero – had enough?

Mening i det meningsløse?

Selv om Daniel står alene gir han seg ikke. Under Halloweenfesten ender han opp med å få juling igjen, men vaktmesteren Mr. Myagi kommer til unnsetning. Mr. Myagi går med på å lære Daniel karate, men når treningen starter må Daniel male gjerder og hus, vaske biler og pusse gulv. Det hele virker meningsløst og til slutt sprekker det for ham. Først da innser han at alt slitet har hatt en mening…

Show me sand of floor…

Finn balansen

Daniel trener på å finne balansen og under en treningsøkt i sjøen ser han Mr. Myagi øve på et spesielt krevende spark – kransparket – the crane-kick.

First learn stand, then learn fly. Nature rule, Daniel-san, not mine.

Daniel oppdager etterhvert noe av historien til Mr. Myagi – han har vært krigshelt og mistet kona i barsel. I dette øyeblikket forstår Daniel at hans egne problemer er ubetydelige og at han ikke kan klage under stjernene. Han finner derfor mot til å stå på egne ben i treningen – eller mer bokstavelig; eget ben…

Hel deg selv

Under konkurransen er Daniel først usikker og rusten, men han kommer seg utpå matta og følger det han har lært og sin egen intuisjon. I semifinalen blir Daniel utsatt for et ulovlig spark og ligger utslått og hjelpesløs. Han vil ikke klare å reise seg igjen uten hjelp. Da er oldtidens visdom god å ha…

Never doubt that you´re the one, and you can have your dream

Symbolet på den lille manns kamp

Karate Kid gjorde et dypt inntrykk på meg som åtteåring og har fulgt meg hele livet. Kanskje var det fordi jeg selv hadde en mor som strevde og at jeg måtte flytte fra Ellingsrud – stedet jeg hadde vokst opp.

Jeg tror det finnes mange av oss – kanskje faktisk flere enn færre. Vi går ikke rundt med karatebånd og øver på kransparket (det har jeg ikke gjort siden barneskolen), men vi er her. Vi kjemper i det stille og vi gir aldri opp håpet.

Er vi heldige finner vi vår indre eldgamle og vise stemme som forteller oss at alle slagene vi har tatt og alt arbeidet vi har lagt ned, ikke var forgjeves. Vi vil ikke vokse uten smerte og en dag vil vi kunne få bruk for kransparket…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s