Klag ikke under stjernene

Det var da filmen som skulle skrive historie og teknologien som skulle erobre verden kom til sin ende at jeg innså at det som hadde glitret i horisonten var refleksjoner i atmosfæren. Nå var jeg pulverisert til stjernestøv som forsvant med vinden. Det var bare trist. Og det var da ingen mening i det?

Jeg trodde jeg var en ørn og så var jeg i realiteten en spurv

Spurv i sterk vind

Jeg trodde jeg satt i førersetet – at jeg hadde kontroll. Jeg trodde jeg var en ørn og så var jeg i realiteten en spurv som flakset i sterk vind. Selvtilliten min var basert på falske premisser og det jeg til da hadde trodd var stort, var kanskje ikke stort allikevel. Det var noe jeg ikke hadde forstått.

Der lå jeg. Og det var da vel synd på meg?

Ekkoet fra gravlunden

På Vår Frelsers gravlund, vår nærmeste nabo den gangen, lå alle de store. Ibsen, Munch, Bjørnson, Collett, Wergeland & co. Som jeg misunte dem. Jeg ville også bli stor, men jeg var bare liten, ja nærmest usynlig, der jeg lå på en benk på gravlunden og stirret i det svarte taket med de hvite blinkende prikkene.

Det var da vel synd på meg? Jeg hadde jo visst at jeg skulle gjøre noe stort på egenhånd. Selv om jeg ikke visste hva det var så visste jeg at det skulle være ekstraordinært. Og nå skulle jeg bare akseptere at verdenssuksessen uteble? Vinden hvisket der jeg lå og verket.

«There are echoes lost in the garden is anybody listening? They whisper:  The ones who are only living is the ones who are only dying»

Følg kaldet

img_2282-1

I 2008 var det 200 år siden Henrik Wergeland ble født og det ble feiret i Oslo. I spikersuppa hadde en norsk kunstner laget en skulptur av en bundet ørn som strakk den ene vingen mot himmelen i anledning Wergelands kjente dikt Følg Kaldet.

Diktet tar utgangspunkt i dikterens situasjon i et lite, avsidesliggende land. Han kjenner seg ensom, innestengt og syk med et begrenset språk. Han ønsker å nå ut til «millioner», men det synes umulig og han opplever seg som en skadeskutt, lenket kongeørn i en avkrok av verden. Skulpturen Bundet Ørn var en hyllest til Wergelands dikt og var laget i anledning jubileet. Jeg oppdaget at den var til salgs…

– Den vil jeg kjøpe, sa jeg.

– He he, lo hun.

– He he, lo jeg. – Men jeg mener det…

– Eeeh… Leiligheten vår er på førti kvadrat.

– Jo, men jeg lagrer den til vi får noe større med hage…

Det ble ikke noe skulptur på meg den gangen, men jeg har tenkt på den mange ganger. Kanskje jeg ikke er den eneste som romantiserer over at noe holder meg tilbake fra å realisere mitt fulle potensiale? Og hva er det fulle potensialet, egentlig?

Løft din sterke arm

Wergeland er kjent for sin sterke tro på menneskehetens utviklingsdyktighet og frihetens evne til å adle menneskehjertet. Han ønsket å være en folkeopplyser og som dikter og redaktør angrep han de som utnyttet bøndene. Han utga flyveblad og skrev farser som våpen mot de kyniske krefter i samfunnet. Wergeland kjempet det godes sak. Han rev og slet kjettingen av foten. Resultatet ble en av våre aller største forfattere.

«Nei, presse, løft din sterke arm!

befri allverden i din harm

fra tvang!»

Hva var det som gjorde at han klarte å rive seg løs? Var det at kallet var så sterkt? Var det talentet for å skrive? Var det rett og slett at han var modig og tok valget om å bruke talentet til å kjempe det godes sak? Han klaget ihvertfall ikke under stjernene…

«Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.

Ha, de blinke jo, som om de vilde tale til dig!»


(Hovedbilde er Theodor Kittelsen – Peer Gynt, engelsk tekst er fra Susanne Sundførs The Brothel, og bilde av skulpturen er fra da den var utstilt på selveste Sauherad kommune sin skulpturutstilling)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Pingbacks & Trackbacks

  1. […] kona i barsel. I dette øyeblikket forstår Daniel at hans egne problemer er ubetydelige og at han ikke kan klage under stjernene. Han finner derfor mot til å stå på egne ben i treningen – eller mer bokstavelig; eget […]

    Lik