Her skal vi bygge og her skal vi bo

Da vi flyttet ut av sentrum og nærmere familie, skog og mark fikk jeg underholdt skapertrangen gjennom jobb- og husprosjekter og fant dyp mening i det jeg skapte. For det var jo her vi skulle bo – her hun skulle vokse opp.

Alt var tydelig og enkelt

Slekters gang

Jeg så naturen og familien på nytt for første gang siden barndommen. Slekten hadde fått et nytt ledd – en liten nysgjerrig jente som ikke ante hvilken planet hun hadde landet på. Fokus og effektiviteten i jobbprosjektene jeg ledet økte for jeg skulle hjem til middag. Alt var tydelig og enkelt – alle tidligere bekymringer forduftet i en salig bris av mening.

I dypet ante jeg konturene av noe – noe jeg aldri hadde lagt merke til før.

Riving og fornying

– Hva skal du med den? spurte hun.

– Hva mener du? svarte jeg.

– Den!

– Å, du tenker på den! Slegga? Nei, skal bare ned i kjelleren en tur.

– Ok, men ikke start på noe nytt nå da.

-Nei nei… Skal bare bære den ned. ….

Jeg rev og bygde. Gikk bananas med drenering, dukkehus, terasse, trapper, og ny kjeller. Jeg bestilte medlemskap i SINTEF byggforsk og hang ut på Maxbo og Byggmax…

– Hei,

– Hei. Jasså, så du er her i dag også. Hva kan jeg hjelpe deg med?

– Nei, skal vi se. Hva trenger vi i dag da… Har du noen bra drensrør?

– Hva er det der for noe? spurte hun.

– Hva da da? svarte jeg.

– Den der.

– Å den! Nei, det er bare verktøy.

– Hva slags verktøy?

– Et piggbor. Det var kjempetilbud på Maxbo. Røverkjøp.

– Et piggbor??? Hva skal du med det?

– Nei, tenkte å kanskje pigge litt da.

Rivingen og fornyingen av huset var også en speiling av hva som foregikk i mitt indre. I dypet ante jeg konturene av noe – noe jeg aldri hadde lagt merke til før. Noe speilet seg i rivingen og byggingen. I det som lyste og glitret i naturen. I datteren min og dyrene vi dro og slo av en prat med. I trærne og de sildrende bekkene i marka der vi trillet og trillet. I det sprengte fjellet og i bærebjelkene i huset fra førtitallet. Jeg var hjemme og fant ro.

Hvor kom den sterke gleden ved å bygge og følge naturens rytme? Kunne noe forklares med hvor jeg egentlig kommer fra?

 

IMG_2159

Lukten av silo og kraftfôr

Jeg savner livet på gårdene i Trøndelag. Fisketurene i Brokvatnet og Einarsvatnet, eller da jeg spratt opp klokken fem om morgenen for å sitte på traktoren under forhøstingen. Timene i fjøset med kuene – lukten av silo og kraftfor.

For det er jo der jeg kommer fra.

Og det er ikke noe jeg kan løpe fra.

Det er ikke noe jeg vil løpe fra…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s