Jeg fant, jeg fant!

– God dag, sa jeg.

– God dag igjen, svarte hun og vrikket og vridde på seg.

– Det var da godt og varmt her i Roma, sa jeg.

– Det er varmere på andre tider av året, svarte hun; hun ble ikke blidere.

– Det var råd å få sett litt på filmtrailerne jeg har laget, her da? spurte jeg.

– Jeg er redd jeg ikke har DVD-spiller, sa hun.

– Å det har ingen nød, da kan jeg reise litt virtuelt med teknologien som skal erbore verden, svarte jeg.

– Jeg er redd internett går tregt, sa hun.

– Å det har ingen nød, da leser jeg litt i boka jeg skriver på, svarte jeg.

– Den så tynn ut, sa hun.

– Det er bare første kapittel, sa jeg.

– Jeg mener du er utgått for å målbinde meg, du? sa hun.

– Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den, svarte jeg, og dro fram skosålen.

Så var hun målbundet.

– Nå er du min, sa jeg, og så fikk jeg henne og halvparten av en ettroms på St. Hanshaugen.


 

Jeg har sagt at et av formålene med denne bloggen er å finne ut hvor skapertrangen kommer fra. Og her er nok første bit av puslespillet…

Et naturinnstinkt

Det er et naturinnstinkt å ville imponere sin bedre halvdel. Hoppe rundt på et bein med bind foran øynene, et glass vann på hodet og sjonglerende bowlingkjegler i luften. Vise alle sine kvaliteter selv med risiko for å dumme seg ut.

Det hadde kanskje vært bedre for henne om jeg roet meg litt ned, men slike rasjonelle tanker må vike for innstinkt. Og av en eller annen grunn synes ikke alle krumspringene mine å skremme henne. Selv når jeg faller. Snarere tvert i mot.

Jeg tror det må være at vi begge to heller vil utpå isen enn å sitte i bobledress på sidelinjen og pipe.

Det koster

Der ute på isen lærer jeg den finmotoriske balansen. Den som holder hver celle i kroppen oppmerksom. Der ute kan jeg i det minste lære noe når jeg faller. Og kanskje jeg en dag lærer meg å holde balansen? Sentrere selvet som det heter i martial arts.

Ikke forstår jeg hvordan hun holder ut med meg. Jeg tror det må være at vi begge to heller vil utpå enn å være ekspertkommentatorer i bobledress på sidelinjen. Eller enda verre – sitte på tribunen og pipe. Men det koster selvfølgelig. Selv så jeg stjerner i desember etter år med litt for mye ambisjoner ved siden av jobb og småbarnsliv…

DN

Skjermbilde 2016-03-02 kl. 20.29.50

IMG_1162_2

 

Uten deg vil jeg rote rundt i asken til evig tid, men det sier jeg deg. Jeg tar ikke sjanser om jeg ikke vet at jeg har deg støtt ved min side. Og du får bare se å holde ut til jeg ligger i torva – for ellers må jeg ta kontakt med Slettmeg.no for å få fjernet denne kjærlighetserklæringen som kommer til å spre seg som ild i tørt cyberspacegress.

Fra COE Iphone 11juni2010 036

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s