Teknologien som skulle erobre verden

Det var den gangen jeg var i trygg og stabil jobb i Telenor at noen tok bomba i bassenget igjen. Jeg burde kanskje skjønt det. Jeg fikk ikke utløp for eventyrlysten og kreativiten på jobb og var klar for nye utfordringer.

Da han viste meg prototypen falt jeg av bademadrassen. Dette måtte man da videreutvikle til en kommersiell tjeneste!?

Virtuelle reiser

Under arbeidet med felles teknologistrategi i Telenor møtte jeg mange dyktige og erfarne kollegaer. Jeg støtte også på en forsker som hadde jobbet i Telenor siden Televerket – den tiden forskning og utvikling var i høysetet hos telegiganten.

En dag viste forskeren meg en prototyp på en teknologi han hadde kommet opp med. Det var en teknologi som satte sammen fotografier til en interaktiv video – én virtuell reise.  Via Telenor hadde han patentert tjenesten i Norge på dette tidspunktet. Han kalte tjenesten Virtuelle Reiser, eller på engelsk Virtual Travels, eller på Oxfordengelsk Uuvøøøøtsjåll Trævøøøls.

Da han viste meg prototypen falt jeg av bademadrassen. Dette måtte man da videreutvikle til en kommersiell tjeneste!? Dette hadde man da bruk for i karttjenester?

Don’t be evil

For kartene hadde på denne tiden kun sattelittfoto og skråfoto. Denne nye teknologien åpnet for å gå rundt i gatene og inn i butikker og bygninger.

Google hadde på dette tidspunkt nettopp lansert sin Street-View i USA. Kappløpet om kart og lokasjonsbaserte tjenester var i gang, og på banen var eksempelvis de største GPS leverandørene TomTom og Garmin, samt Microsoft, Nokia(!) og Apple. Og i Norge hadde Blom etablert seg som en leverandør av skråfoto til blant annet Microsofts Virtual Earth (i dag: Bing Maps).

La oss bare si det som det var; jeg drømte om å bli som dem.

googleevil

Jeg hadde alltid vært en stor fan av Google og de to grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. De var dataingeniører ved Stanford og møttes der under doktorgradstudiene. Jeg leste bøker om hvordan de grunnla Google, deres slagord Don´t be evil i kampen mot Microsoft, og var svært entusiastisk til alt det nye de kom med. La oss bare si det som det var; jeg drømte om å bli som dem. Og da må du ikke tro jeg overdriver. For jeg ville også være den ukjente mannen som skapte et eventyr. Som skapte noe som hjalp andre. Jeg ville være han som startet i garasjen for så å erobre verden med ny grensesprengende teknologi som hjalp brukerne. Det var Askeladden i moderne drakt. Det var et ekte eventyr.

…et eget Googleplex på høyde med Leos Lekeland

Genialt

Jeg så for meg de hippe kontorlokalene vi skulle ha. Et eget Googleplex på høyde med Leos Lekeland, der jeg suste rundt på en sparkesykkel med et viktig telefonmøte på øret. Alt imens de mest kreative hodene i landet satt henslengt i saccosekker med laptoper i fanget. Jeg kunne allerede høre de hviske…

«Der er han. Gründeren. Han som bygde opp hele dritten. For en type. Den fyren er genial!»

Langt, langt borte så jeg noe lyse og glitre.

For med Virtual Travels så jeg en mulighet. Der lå det en sti. Var dette muligheten jeg ikke kunne la gå fra meg? Var dette starten på det største norske IT-eventyret siden Opera og Fast? Var dette teknologien som skulle erobre verden? Langt, langt borte så jeg noe lyse og glitre…

Strategi?

Vi måtte nå komme opp med en strategi for å gjøre dette, og siden teknologien var utenfor Telenor sin kjernevirksomhet ville vi måtte etablere et eget selskap for å ta det videre – en såkalt spin-off. Tre «enkle» spørsmål måtte besvares:

  1. Hva har vi?
  2. Hvor skal vi?
  3. Hvordan skal vi komme oss dit?

Teknologien var beskyttet, og før oppstart hadde vi altså en enkel prototyp

Vi hadde en annen teknologi enn Google brukte i sine gatebilder. Der Google sin bildefangst krevde avansert utstyr, baserte vår teknologi seg på vanlige fotografier – et vanlig kamera kunne derfor fange innholdet. Vi kunne lage interaktiv video, og på mange måter var det ét alternativ til tradisjonell videokompresjon (f.eks MPEG standarden). Teknologien var beskyttet, og før oppstart hadde vi altså en enkel prototyp som forskeren hadde utviklet, primært for å demonstrere funksjonalitet – ikke brukervennlighet…

«Jeg tror på deg. Det blir gøy, uansett hvordan det går.»

Hvordan skulle vi komme oss dit?

Jeg viste illustrasjonen over til min mentor på den tiden. Han hadde pensjonert seg, men hadde ikke mistet eventyrlysten og jobbet fortsatt med ulike humanitære forretningsprosjekter. Han hadde i sin tid uteksaminert fra NHH som beste på kullet og hadde vært toppleder i store norske selskaper. Og så hadde han hadde en unik kombinasjon av integritet, godhet, klokskap og forretningssans. Da jeg pitchet idéen for ham og sa at jeg hadde tenkt å bare hoppe i det, sa han:

«Christian, jeg er med!»
«Hæ?»
«Jeg blir med som styreleder.»
«Er du sikker?»
«Selvfølgelig.»
«Jo, men jeg kan jo ikke love noe…»
«Jeg tror på deg. Det blir gøy, uansett hvordan det går.»

Og sånn ble det. Og der var jeg utrolig heldig. For relasjonen mellom en styreleder og daglig leder i et selskap er en av mange kritiske suksessfaktorer. Først i ettertid forsto jeg at han nok også ble med for å passe litt på meg. For han hadde jo vært ute et par vinterkvelder mer enn meg…

Vi ble tidlig enige om å få etablert noen piloter for noen små kunder basert på prototypen. Både for å få noen inntekter raskt, men også for å vise at teknologien faktisk fungerte i en reell setting (proof-of-concept), om enn med mange begrensninger. Dette skulle så få produktutviklingen i gang slik at vi kunne bygge opp et produkt som kunne gjøre oss mer attraktive for strategiske kunder som 1881 og GuleSider. Vi laget et første utkast til forretningsplan, som grunnlag for å diskutere med ulike finansieringskilder. For vi ville trenge penger. Mye penger… Ville vi klare å krysse juvet?

Å krysse juvet

Jeg var veldig fasinert av markedsteorien og prinsippet om crossing the chasm. Altså, den store vanskeligheten med å krysse juvet mellom de tidlige entusiastiske pilotkundene over til de flere pragmatiske og strategisk viktige kundene. Nå skulle jeg få prøve det i praksis. Ville vi klare å krysse juvet? Eller ville jeg falle nedi. Kanskje jeg falt, men ble dratt opp igjen, slik Birk ble i Ronja Røverdatter? Kanskje jeg ikke en gang ville komme frem frem til juvet? Jeg kunne jo komme til å støte på denne gjengen. De synes å dukke opp i slike situasjoner…

 

Vi etablerte selskapet i «garasjen», nærmere bestemt i Kongens gate i sentrum. Vi var 3 hoder i starten og det ble lite tid til å fly rundt på sparkesykkel og spise softis. For vi hadde ingen softismaskin, kun en gammel kaffetrakter og to plastikkplanter. Og toallettet var i bakgården – på vinteren var det så kaldt at du måtte ha lue og skjerf. Og utsikten var rett ned i en container…

 

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 11.46.33
Ikke akkurat Googleplex…

 

diverse-assortert-utvalg-av-brukte-kontorm-bler-7431-trondheim-ingeborg-aasv-2-3589990
Ikke akkurat åpent landskap og sakkosekker…

«Det som stjeler energi i starten er at du ikke har kontroll på om det er noe formelt du har glemt.»

Via kontakter fikk vi med oss en inkubator som stilte med en representant i styret. Inkubatoren hadde lang erfaring med å bistå nyetableringer ved bruk av erfaring og nettverk.  De tilbød administrative tjenester som ga god drahjelp i starten – eksempelvis regnskapsføring, innrapportering til myndigheter, og jus. Er det en ting du ikke vil skal sluke fokus så er det admin. Som styrelederen min sa: «Det som stjeler energi i starten er at du ikke har kontroll på om det er noe formelt du har glemt.» Det du vil bruke tid på er det som er verdiskapende, eller for å bruke et mer riktig ord – overlevelse. Og for å overleve er det kun en ting som gjelder; dollars. Masse dollars.

Offentlig finansiering

De akutelle støtteordningene var:

• Etablererstipend (Innovasjon Norge)
• Inkubatorstipend (Innovasjon Norge)
• Skattefunn (Forskningsrådet)

Vi sitter på gullfuglen – men skal den fly må dere bidra.

Det første halvåret brukte jeg mye tid på støtteordningene. For det var dessverre ikke å sende en epost med kontonummer og et par setninger om at du hadde en tech-startup nede i gata. I dag har Innovasjon Norge en gründertelefon du kan ringe, men du kan nok bare slå på tråden og forvente å få penger…

– Ja, hei. Det er adm.dir for det som skal bli et stort internasjonalt IT-eventyr, her.
– Ja, vent skal jeg sette deg over til saksbehandler.
[…]
– Ja, hallo ja.
– Ja, det er CEO her. Vi trenger noe friske midler her. Vi sitter på gullfuglen – men skal den fly må dere bidra. Jeg har jo regnskap og momsrapportering og gudene vet hva å ta meg av, så…

Jeg brukte mye tid i papirmølla, og omsider fikk vi støtte. Og når stipendene kom på plass var det kun en ting som gjaldt – å komme i kontakt med strategiske partnere. Hvor glade ville de ikke bli når de fikk se teknologien vi satt på…

Selv med stipender fra Innovasjon Norge så jeg raskt at innsalg til en større partner ville kreve mye mer tid og innsats enn forventet. Vi var ikke fremme ved juvet enda.

Pilotkunder

Vi gjennomførte piloter basert på at vi var en liten tech-startup med en prototyp som kunne forbedres ved hjelp av krevende pilotkunder. Vi etablerte et samarbeid med Norsk Telemusemum og via Vegvesenet fikk vi skaffet fotografier fra den 22 mil lange veien gjennom Lofoten. Dette brukte vi i den første piloten som vi lanserte og fikk presse på, blant annet i Teknisk Ukeblad og NRK Kulturnytt.

Fra COE Iphone 11juni2010 149
Intervjuet av NRK (PS: kul genser og holdning)

Jeg ønsket å fokusere all innsats på å forbedre prototypen og innsalg til partnere før vi gikk i gang med flere piloter, men her var jeg for optimistisk. Selv med stipender fra Innovasjon Norge så jeg raskt at innsalg til en større partner ville kreve mye mer tid og innsats enn forventet. Vi var ikke fremme ved juvet enda. Og for å komme frem fikk jeg med meg en god venn og god selger som bisto med pilotsalgene.

Skjermbilde 2016-02-11 kl. 10.38.32
Oppslag i NRK

Vi satset på kjente attraksjoner i Oslo. Det var en utrolig spennende og lærerik periode der vi etablerte gode relasjoner og fikk innblikk i de store kulturinstitusjonene i Oslo. Jeg tror jeg kunne laget en egen blogg om den perioden. Vi var eventyrere i det norske kultursegmentet, og fikk etterhvert flere kjente pilotkunder.

Fremme ved juvet

Dialogen med strategiske partnere som 1881, GuleSider og Sesam var nå kommet langt. Vi så på om forsknings- og utviklingsavtale kunne være veien å gå (IFU avtale). Dette er en ordning som Innovasjon Norge tilbyr for å gjøre det mer attraktivt for større selskaper å løfte mindre selskaper opp og ut av garasjen. Med en slik avtale kunne vi utvikle teknologien til en brukervennlig tjeneste som en del av partnerens karttjeneste.

Vi hadde kommet fremt til det store juvet slik vi hadde forespeilet i strategien for selskapet. Nå ventet det store spranget.

Vi hadde etablert sammarbeid med Innovasjon Norge og fått i gang piloter med kjente attraksjone. Vi hadde dialog med katalogselskapene som ikke hadde gatebilder i sine kart. Og nå hadde Google begynt å kjøre rundt og ta bilder av gatene i Europa – snart ville de tilby tjenesten i Norge. 1881, Gulesider og Sesam måtte snart svare, og der sto jo vi og blomstret…

Mørket hadde senket seg og skogen tettet seg til. Jeg gikk fra stødig maratonfart til spurt for å hoppe over juvet.

Blodbad

Så lanserer Sesam gatebilder og 3D-modell på gatenivå basert på tilsvarende teknologi som Google. Samtidig hadde lavkonjukturen begynt å påvirke Norge, og da særlig annonseinntekter som karttjenestene baserte seg på. Høsten 2008 hadde nemlig det internasjonale finansmarkedet brutt sammen. Sesam blir derfor plutselig lagt ned. Ifølge Schibsteds administrerende direktør på den tiden tapte konsernet rundt 500 millioner på å forsøke å konkurrere med Google.

Mørket hadde senket seg og skogen tettet seg til. Jeg gikk fra stødig maratonfart til spurt for å hoppe over juvet. Men alt sto plutselig stille. I tillegg klarte vi ikke å få fart på en mer brukervennlig og innbydende prototyp. For første gang leser jeg hva jeg skrev i mine notater for snart syv år siden:

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 14.40.00
På vei ned i juvet…

Jeg hadde allikevel en nærmest ukuelig tro på at dette skulle løse seg der jeg jaktet en partneravtale:

«Vi møttes for tredje gang, denne gang også med adm.dir i Gule Sider Norge. Målet var å ha en endelig intensjonsavtale signert i januar hvor vi endelig kan starte utviklingen av produktet i produktmiljøet der.»

På møterommet hadde han en utstoppet grizzlybjørn som han selv hadde skutt, og veggene var prydet med store bilder av ham selv med ulike trofeer.

Venture kapital

Vi endret strategi. Skulle vi blåse av stormen måtte vi ta ned kostnadene og forsøke å hente friske penger fra annet hold. Vi fokuserte innsatsen mot rene investeringsselskaper.

grizzly

Jeg har aldri følt meg mindre alfahann enn i møte med lederen for et av ventureselskapene jeg gikk i dialog med. På møterommet hadde han en utstoppet grizzlybjørn som han selv hadde skutt, og veggene var prydet med store bilder av ham selv med ulike trofeer. Geoparder, antiloper og bare nevn et dyr i afrika så var det med på et av bildene. Etter en lang og utrøttende periode med dialog og forhandlinger fikk vi med oss dette ventureselskapet på eiersiden. Dette medførte også skifte av styreleder. Men det hadde hatt sin pris.

«Jeg merker at kroppen er ødelagt. Jeg holdt den oppe til i går, i det endelige beslutningsmøtet i styret til venturefondet. Det gikk veldig bra, og jeg kunne endelig senke skuldrene. Og da kom smertene og svimmelheten. Heldigvis kom gjennombruddet i siste time.»

Viljen var i ferd med å gjøre meg dum for jeg lyttet ikke lenger til kroppens signaler.

Ikke gå rundt grøten

Samarbeidet med den nye styrelederen fra ventureselskapet var godt, og jeg lærte mye av ham også. I en situasjon der jeg brukte mye energi på taktikk sa han: «er det en ting jeg har lært gjennom et langt arbeidsliv så er det at det alltid lønner seg å gå rett på sak. Aldri gå rundt grøten …»

Vi flyttet til mer moderne lokaler med et annet oppstartsselskap. Vi la om strategien igjen og utarbeidet en ny forretningsplan som rettet seg mot olje og gass – et mer betalingsvillig marked. Tanken var at teknologien kunne brukes til å gjøre offshore-arbeidere bedre kjent med installasjonen før ankomst, og dermed muliggjøre kostnadsbesparelser.

Vi rigget altså opp for et nytt maraton. Etter over to år med blodslit hadde jeg fortsatt viljestyrken, men var jeg i stand til å holde konkurransefart? Kona og jeg ventet nå vårt første barn. Noe skjedde. Jeg så meg selv utenifra. Som Birk i Ronja Røverdatter hang jeg og dinglet i lillefingeren. Og jeg innså at dette eventyret var kommet til ende for min del. Jeg kunne ikke drive risikosport verken med familie, helse eller økonomi. Det var tid for å ikke gå rundt grøten.

Snipp snapp snute – så var dette eventyret ute i cyberspace…


 

Viktige erfaringer:

  • entreprenørskap gir enorm bratt læringskurve – mange disipliner må beherskes samtidig og du strekke deg til det yttereste
  • bak det romantiske bildet av entreprenørskap finnes det en annen virkelighet. En virkelighet fylt av bratte fjell og tett skog. Det er ikke bare crazy cool business flow, venture capital all over the place, intellectual capital in the membrain, and businessmodelling in the house
  • før du starter må du sikre at nøkkelpersoner deler samme visjon rundt produktet slik at det ikke går med unødig tid til dette underveis
  • aldri gå rundt grøten
  • viljestyrke er et tveegget sverd. På et tidspunkt vil du møte deg selv i døra og vurdere hva som er viktigst og hva du er villig til å ofre
  • å få sitt eget ego knust er brutalt, men i asken kan man finne noe annet som lyser og glitrer…

 

Epilog

Da jeg i 2010 sto midt i stormen kom jeg over én dokumentar om den legendariske boksekampen mellom Joe Frazier og Muhammad Ali. Den såkalte Thrilla in Manila var den siste og hardeste boksekampen mellom de to. Med fem runder igjen av kampen har Frazier kun én ting igjen – viljen… Men burde han fortsette kampen? Var viljestyrken i ferd med å jobbe mot ham?

…the fight had become a fight of pure will

100115-sports-muhammad-ali-joe-frazier-thrilla-in-manila

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Pingbacks & Trackbacks